søndag 26. juli 2009

Å sånt skal være vakse folk



















Jaudå ! Kjekt å ha vener som lokkar en ut på ting ein trudde ein forlengs var ferdig med. Snakka med ein kompis her i veka å lurte på om vi skulle fare på festival i forvissing om at han sjeldan har tid, musikar som han er, og at eg då hadde nokon å skulde på for at eg kunne la være å reise. I utgangspunktet eit stunt for å vise at eg har sosiale behov og held kontakten med omgangsvener. Men neida ! Karen som på det tidspunktet oppheldt seg i Oslo på spelejobb svara ja før eg hadde kome halvvegs i spørsmålet om festival. So på fredag etter arbeid pakka vi bilen full av telt, soveposar, godteposar, luftmadrasser, kassegitarar, pylse og styr, her skulle karane på turne. Då vi kom fram viste det seg at her var det myyyykje folk. Vakter sprang rund som Border Colliar på saudesanking. Festivalcampen var fyld til bristepunktet, og her var det berre å legge alderstillegget til med full tyngde for å få framdrift i innflyttingsprosessen.

Lavvoen var av det gjenstridige slaget og det enda med konstruksjon på impuls og halvprovisoriske løysingar etter Gundermetoden . Kommentaren "D e grætt" avslutta byggeperioden og vi feira med ein kranseskål ved bautaen over falne, og så var festivalen herved opna. Programmet framover kvelden dreia seg sjølvsagt om musikalske opplevingar av det varierande slaget. Nokre av banda høyrdest ut som ei vaskemaskin full av 5 tommsspikar på max sentrifugering, og for oss som er fødde rundt Romariket si storheitstid vart Kaisers Orkester absolutt ein høydare. Et fantastisk liveband med full kontroll over folkehopen frå fyste stund. Allsong, dans og sosialt samvær. Veskeinntak var ein felles nemnar, og her var mykje sjølvmedisinering dreven fram av frykten for svineinfluensaen trur eg. Mykje folk samla på ein plass må vite. Etter eit kort nachspiel på ukjend adresse vart kvelden avslutta rundt leirbålet, eit mygglys frå Rema 1000, og alle var einige om at dette hadde vore av det gode for dei aller fleste festlydsdeltakarane. Nokre unntak vil det alltid være.
Morgonen kom og eg oppdaga at nokon hadde starta ombygging av bustaden vår i løpet av det som hadde vore igjen av natta, og mang ein stakkar hadde endrøyst i førsøk på å forsere bardunar, campingstolar og det blå biltemabordet som fram til no hadde overlevd utallige utagerande hundeutstillingar og campingturar heilt til Sverige. Det låg i ruinar rett framfor inngangspartiet til vår no noko raserte bustad. Etter eit kort avdelingsmøte, personleg hygiene, 2 koppar kaffi og samling i botnen, vart riving av leir iverksett. Uansett hadde vi det kjekt. Eg set stor pris på at vi faktisk våga å utføre tiltaket og er særs nøgd med resultatet. Dette er noko fleire med støv i soveposen og kun vage minner om korleis ein set opp det gamle husteltet frå 80-talet bør hive seg ut i. God bedring !




2 kommentarer:

  1. Artig å lese. De skal vel tilbake neste år?

    SvarSlett
  2. Trist med bordet ; vi får trøyste oss med at det fekk ein verdig utgang ;-)

    SvarSlett